Wake up, Patsy!

Søndag ettermiddag, slutten på ei veke, og første innlegget på fem veker er endeleg i produksjon. Etter siste oppdatering har eg pløya gjennom Stieg Larssons Menn som hater kvinner, eg har lest Twilight av Stephenie Meyer, og trass i at fokuset mitt bør vere ned i mursteinar ved navn Norsk Mediehistorie og Makt og Media, har eg byrja på andre boka i Milennium-serien: Jenta som lekte med ilden. Luringen meg. Eg tillet ikkje meg sjølv å lese meir enn eitt eller to kapittel kvar kveld då, så lenge eg har brukt litt meir tid på på lese pensum enn å lese det som gir meg sjelefred.

Og ja, eg innrømmer, eg går inn i rekka av jenter som er absolutt forelska i Edward Cullen. Er i tillegg litt betatt av Mikael Blomkvist, og etter å ha fullført andre sesong av Prison Break, meir betatt enn nokon sinne av Michael Scofield. There you have it. Nysingel og vårkåt rømmer eg inn i mine tre fantasiverder, Prison Break, Milennium og Twilight sidan mairegnet aldri ser ut til å ta slutt, og eksamenstida nærmar seg som eit åttebeint hårete monster i full spurt for å sluke sjela mi og drite den ut igjen etterpå.

Sidan førre oppdatering har besøkt Ingebøgen min på Nordhordaland Folkehøgskule. Eg har vore i Oslo på bedriftsbesøk saman med mi vakre klasse. Eg har tilbrakt kvalitetstid med Lars-Erik, kjøpt inn litt kjøkkenreiskapar til han som takk for at eg fekk låne golvet has i ei veke, og forhåpentlegvis har han laga seg noko anna til middag enn kylling og brokkoli etter at eg stakk heim.

Har også sett Fantomas for første gong, og eg lo. Eg har bestemt meg for å lære meg russisk. Dette gjorde eg forresten nettopp, sidan eg såg Siri-Lill Mannes på TV, og nokon fortalte meg ein gong at ho kan flytande russisk. Ho er, kan man seie, eit slags forbilete. Det er også Lisbeth Salander. Kva skulle eg vel ikkje gitt for å ha fotografisk hukommelse i desse eksamenslesningstider?

Nokon spurte meg på Rokken i går om det sprutar snørr ut av piercingen min i nasa mi når eg snyter meg. Eg svarte nei, og han verka litt overraska. Kvifor er det overraskande? Det er ikkje eit drill-hål eg har i høgre nasebor, dessutan er det tetta att med ein metallring. Djeez.

For the record er eg imot at Monsen fekk Fritt ord-prisen. Det er det samme som om at eg skulle sitte her å blogge om at Spaghetti-monsteret er den einaste rette religionen og at alle andre må dø, og fått Nobels fredspris for det.