mandag 14. desember 2009

Faces of Cambodia

Eg knipsa litt bilete av interessante folk i Siem Reap, Kambodsja, check it out: Denne jenta skulle selge meg kjøleskapsmagnetar. Ho var ganske overbevisande der ho fortalde meg om kor mykje eg trengde det og kor fine dei va og at eg kunne kjøpe til venner og familie, og då eg spurde om eg kunne ta eit bilete av ho så leita ho fram det nydelegaste smilet - og overbeviste meg om at biletet skulle eg få på kjøpet dersom eg kjøpte ein kjøleskapsmagnet.



denne søte lille jenta var kanskje ti år gammal, og jobba som kjøleskapsmagnet-/vifteseljar på Angkor Wat.

Meir kjem, så stikk innom igjen! Akkurat no sit eg på Changi Airport i Singapore og det er ikkje akkurat ideell nettverkskapasitet til bileteopplasting.


fredag 11. desember 2009

Asiarundreise

Det går ikkje an å beskrive Siem Reap i Kambodsja med ord. Bildegalleriet på YBER.no er verdt å stikke innom dersom du er nyskjerrig på kva eg har opplevd i Kambodsja. Det er eit fantastisk land, og Siem Reap er ein fargerik by. Turen til Angkor Wat var magisk, og eg har tatt mange gode bilder av munkar i forskjellige situasjonar:)

Etter å ha slappa av, sloss med delfinar og klappa apekattar på Bali reiste vi til Singapore for å overnatte der ei natt. Eg likte meg i Singapore, sjølv om eg ikkje fekk sjå anna enn vegen frå hotellet til seven-eleven så meinar eg på at eg kunne ha kosa meg i den byen dersom eg fekk tid til det. Etterpå var vi to dagar i Ho Chi Minh, og eg fekk endeleg sjå New Moon! Ikkje spør kva som gjekk gale i Australia så eg ikkje fekk sett den der - no har eg sett den og eg elska den. Det var ikkje irriterande eingong at den var teksta på vietnamesisk.

I Ho Chi Minh er det SJUk trafikk og vi måtte gå over vegen tre gongar på veg til kinoen - det vil seie at vi heldt på å døy tre gongar på veg til kinoen - og tilbake. Det er ein hektisk by og det er ikkje mykje plass for å ta hensyn.

Som du kan sjå i bildegalleriet var dei seks neste dagane i Kambodsja eigentleg magiske - eg likte meg vanvittig godt der.

Akkurat no sit eg i resepsjonen på Kim Hoa Resort på øya Phu Quoc utanfor Vietnam. Eg er i paradis! Vi bur i ein seaside-bungalow rett ved stranda (nydeleg strand også) - og vi får sjå ein nydeleg solnedgong kvar kveld i panoramaformat. Ein massasje kostar femten kroner og her er nesten ikkje turistar. Kan det bli betre? Nei det kan det faktisk ikkje. Dei siste dagane har eg tilbrakt på stranda for å gjere eit desperat sisteforsøk på å bli brun, eller i alle fall få litt tett med fregner, og imorgon har vi leigd ein båt for å besøke Paradise Island og snorkle ved korallrevet.

Det nermar seg snart heimreise - og eg må innrømme at det skal bli litt godt å komme heimatt til heimelaga mat, familie og Timmyboffen min. Men - Phu Quoc Island er ein perfekt plass å avslutte austral-asia-eventyret på, og eg skulle ønske eg kunne vere akkurat her litt lengre. Livet er fantastisk for augneblinken. <3

torsdag 26. november 2009

Indonesiske inntrykk og delfinkampen

På Bali kan du kjøpe ein apekatt-baby for 6 kroner. Bali har mykje meir å by på enn sol, sand og innpåslitne smykkeselgarar, utan at apekjøp eigentleg er ein av dei tinga som er av interesse, då.

I løpet av dei få dagane eg har opphaldt meg på denne vakre øya, har eg fått augene meir og meir opp for den særskilde kulturen og livet folk lev her. Her er mange fantastiske folk, slik som han her. Han fann vi på eit tempel, vi spurte om vi kunne få ta bilete av han og då sa han "vent litt", og sette seg ved det xylofon-aktige instrumentet sitt og byrja å klimpre. Han tenkte vel at det var eit litt betre motiv enn at han berre sat på kanten av eit tempel og røykte ein sigarett. tok aldri ut sigaretten, då.


Folk jobbar på spreng for å selge oss alle moglege forskjellege slags heimelaga greier kor enn vi går. Uansett kvar vi befinn oss hen, så dukkar selgarane opp for å gi oss "special price, just for you, just for you". Nokre folk har som jobb å sitte i eit skur midt ut i ei rismark og riste på blikkboksar festa i tau over rismarkene for å skremme vekk ubudne kvadetnomåttevere. Denne skramlinga høyrer vi utanfor vindauget vårt kvar dag. Nokre har andre type jobbar, slik som denne karen.. Han haustar inn ris frå den digraste rismarka eg har sett - og eg har faktisk sett eit par rismarker til no.



Familier på fire susar forbi på ein og same skuter. Folk kjører også skuter med umenneskeleg stor last bakpå - og klarer det utan å velte. Det fins ikkje trafikkreglar, men eg trur dei kjører på venstresida av vegen. Stort sett gjer dei det i alle fall. Folk er generelt svært hyggelege, og ungar har svære, hjerteskjærande dådyrauge, og sjølv om alt er groteskt billig så er ingenting gratis.

Dei fleste på Bali er Hindu, og der blei eg overraska, for eg trudde dei fleste var Buddhistar. Det er utruleg mange fine bygningar og flotte utskjeringar, treskjøringar, steinskulpturar og andre estetiske ting her. Mange flinke målarar. Vi besøkte ein sølvsmed her ein dag, og eg kjøpte meg ein ring som angiveleg skal vere 92.5 % sølv. Fin var den, då. Lilla stein på. Og apane, då!




Apekattane i apeskogen er nærgåande og generelt hyggelege. Nokre kan vere hissige. Apar hører heime i apeskogen, ikkje i enden av eit band holdt av ein vill treåring - og det burde vere ULOVLEG å fange dei og selge dei. (les Yber.no).


Eg har også lært at delfinar slettes ikkje er kosebamsar. Sjølv om svømmeturen med delfinar endte opp i noko som likna litt meir på ein kamp mellom liv og død, så var det ei oppleving for livet og anbefalast - kanskje ikkje på det sterkaste - men sterkt. Sjekk ut desse bileta frå min dødskamp (det var litt kos også, da) med delfinane:

onsdag 18. november 2009

Last day in Brissie med ein jævel på besøk

Å råtne på eit kjølig og kjedeleg bibliotek er kanskje ikkje det ultimate tidsfordrivet siste dagen i vakre, varme Brisbane, men det er det som er dei kalde, harde fakta for oss flittige studentar som prøvar desperat å bli ferdige med dei til no forhatte 8000 orda våre før eventyret fortsett i Asia. Det er andre gongen eg besøker Brisbane i mitt liv, og eg kan forsåvidt garantere at det ikkje blir den siste.

Eg kjem til å sakne Chai Tea Latte på Gloria Jean og Starbucks, City Beach'en, (og butikken City Beach) været, folka, Ibis-fuglane og kvardagen her generelt, så mykje at det kjem ikkje til å ta lang tid før eg leitar etter ei moglegheit til å få kome tilbake. Eg vil også tilbake til Sydney, Cairns, Byron Bay og Moreton Island, og så vil eg gjerne få sjansen til å besøke Fraser island og Dreamworld neste gong. Det er litt for gale å vere i Brisbane så lenge utan å dra på Fraser Island, men hugs at eg har vore student! Vi har hatt fullt opplegg og mykje å gjere stort sett heile tida. Vi har fått oppleve så utruleg mykje spennande, lærerikt og morosamt, og eg kan trygt seie at dette har vore det mest innhaldsrike skulesemesteret i mitt liv til no.

No står eit tidagers villaliv på Bali for tur, før nasa blir vendt mot ein opplevelsestur i Kambodsja og Vietnam. Etter ei veke med latmannsliv på den vietnamesiske øya Phu Quoc går turen heimatt, og femtande desember står eg atter ein gong på våt, kald, norsk jord. Det vil eg helst ikkje tenke på heilt enno.

Det første som skal skje, er at eg skal på premiere på New Moon på Australia sin største kinoskjerm i kveld. I natt har eg ikkje nokon plass å bu, for eg skal nemleg på nattkino, få oppleve heit vampyr-action på eit 25 meters lerret framfor meg, og reise rett derifrå til flyplassen. Dei siste to nettene har blitt tilbrakt
på backpacker-plassen Somewheretostay, ein fin plass i og for seg, men ikkje akkurat ideell for fire store koffertar og fire jenter som er vande med å bu i fine leilegheiter på Kangaroo Point. I natt fekk vi nemleg besøk av ein svær jævel som skapte litt av eit oppstyr på åttemannsrommet vårt.

Den nevnte jævelen var til informasjon ein av dei største edderkoppane eg har sett i heile mitt liv, og den var IKKJE i bur, den var INNE på soverommet vårt KUN for å lage oppstyr. UGH. Det krevde tre store, sterke, tyske/franske backpackarar
for å trampe ihel jævelen, noko som tok tid sidan jævelen tok alle åtte beina (eg personleg trur han hadde fleire enn åtte bein) fatt og gjorde fleire nesten-suksessfulle fluktforsøk. Eg trur og håper at ikkje familien til jævelen har hevnplanar. Etter synet av han å dømme, må han vere gjengmedlem, noko som kan skape problem for somewheretostay dersom det blir reprisaliar for edderkoppjævelmordet som tok plass i natt.

lørdag 14. november 2009

STOP CHASING ME!!

fredag 13. november 2009

Nyttige plakatar i Japan


Her er nokre av plakatane i Japan som opplyste oss til ei slik grad at vi rett og slett berre slutta å vere bekymra over kommunikasjonsvanskane som tidlegare hadde gjort seg så gjeldande.




torsdag 12. november 2009

Japankultur

Kimonoprøving, origamibretting, tempelvandring, sushispising, sakedrikking og teseremoni. You name it, We've done it!


Ellen med ape på Miyajima Island

I desse sekkane er det sake. På eit tempel i Miyajima

Kimonoladies i Hiroshima