Eg går på skule og har tre jobbar, det gir meining. Det er slikt ein må gjere, og det er ikkje alltid berre travelt og traust. Men i vintermørket har hjerna mi ein tendens til å bli drittlei av alt mogleg, og når alt tilsynelatande skal gå meg i mot, då pakkar eg kofferten og dreg.
Først gjekk turen til London. I februar vann eg og Stine ein tur med Statoil fordi vi var flinke å prakke Statoilkort på folk. Det blei ein tur med dyr (kremt, gratis) champagne, Arsenal-kamp, Queen-musikal, fine restaurantar, fancy hotell, shopping og anna glede. Herleg.
Etter å ha vore heime i eit par veke, begynte reiselysta/heime-angsten å melde seg igjen, og eg sendte ei melding til Hege:
"Hei, her e en crazy idé. Blir du med til Paris?"
Og Hege som den spontane, herlege venninda ho er, svarte:
Etter å ha vore heime i eit par veke, begynte reiselysta/heime-angsten å melde seg igjen, og eg sendte ei melding til Hege:
"Hei, her e en crazy idé. Blir du med til Paris?"
Og Hege som den spontane, herlege venninda ho er, svarte:
"JA!"
og vips, bar det av gårde til Paris. Der budde vi på eit pittelite, skeivt hotell (Skeivt som i at golvet ikkje var beint), midt i Avenue de Clichy. Vi såg Louvre, Eiffeltårnet, Notre Dame, triumfbuen, og ikkje minst, vi var på Can Can-show på Moulin Rouge!
Eg kan ikkje beskrive kor deilig det er å reise på storbyferie midt i februar, langt utanfor turistsesongen og med litt vinter og litt vår i lufta. Både London og Paris er utruleg vakre byar, som eg har besøkt fleire gongar før, og kjem til å besøke fleire gongar igjen.

Tante synes du e flinke blogger ;)
SvarSlett