ROSKILDE FESTIVAL 2010 /film

Å beskrive festivalopplevinga på Roskilde 2010 med ord er vanskeleg. Det er i grunnen utruleg dumt, sidan å vere litt flink med ord liksom er eit karaktertrekk med meg, så ein kan rett og slett konkludere med at personlegdomen min er sett på prøve etter å ha vore på den største festivalen i Nord-Europa. Det er massivt. Eg skal likevel prøve å forklare alle dykk 14 faste lesarar alt det fantastiske eg har opplevd, men i mangel på ord kasta eg ihop ein video også, som kjem lengre nede i dette innlegget. Eg har forresten super-videomakar-eigenskapar, og det lyser nok gjennom som ein lyssabel i mørket i denne filmen. Eg hadde glidd rett inn som regissør i Hollywood. Enda eit flott personlegdomstrekk med meg. (kremt).
Dagane etter eg kom heim frå Roskilde kjentes det ut som det sat ei jublande folkemengde inni hovudet mitt og blåste såpebobler, og boblene kom berre halvvegs ut øyrene før dei stoppa.

Eg sat i 6 timar i kø for å sjå MUSE live på nært hald. Det var faktisk meir glamorøst enn det høres ut som, for vi sat på graset i sola og drakk øl, og fekk med oss PATTI SMITH AND BAND og KASHMIR i same slengen. Så fekk vi springe inn i mosh-piten og mine gudar, våte draumar og musikkinspirasjonar i MUSE spelte berre til meg (og 70 000 andre som forsåvidt stod bak meg). Det var ei religiøs oppleving. Det var forsåvidt også PRINCE og kordamene hans som gav meg gåsehud og tårer i augene. Eg fekk oppleve legendene ALICE IN CHAINS med ei øl i handa i solnedgangen. Eg har headbanga til KILLSWITCH ENGAGE - mine emofjortiss-heltar som faktisk er sjukt flinke live. PARAMORE imponerte, den dama er heilt rå! Ein av dei kulaste konsertane var GORILLAZ, og her er ei lita avsløring: Dei er faktisk ikkje teikneseriefigurar! Det overraska meg. Eit høgdepunkt var THE PRODIGY - her gjer ordmangelen seg gjeldande - Alle har eit forhold til Prodigy, så kanskje de klarer å forstå kva eg prøvar å seie. SJUKT. Heilt sjukt. Stemninga var berre heilt ubeskriveleg. "All you mafakkas get down on the floor" sa han, og 70 000 galne menneske sette seg på huk, heile bakken senka seg ein meter, og så spratt alle opp samtidig og ropte "SMACK MY BITCH UP".

Når sola skein sette vi oss på graset for å ete lunsj og nyte JACK JOHNSON, og middagen hadde FLORENCE + THE MACHINE til bakgrunnsmusikk. Eg hadde aldri høyrt KASABIAN før, men no skal eg høyre meir på det. Det bør du også. Til alle dykk blodfans som eg veit fins der ute, er de misunnelege når eg seier eg har sett MOTÖRHEAD og MESHUGGAH live, og dykk har ikkje? Verdt å nemne er BIFFY CLYRO og CASIOKIDS som fekk folk til å rett å slett byrje å danse der dei stod i samtaleringar rundt om kring - fascinerande syn. Stjerne-ensemblet THEM CROOKED VULTURES var utruleg kult. Besetninga beståande av Dave Grohl, Joshua Homme og John Paul seier sitt. THE TEMPER TRAP er forresten utruleg fin musikk.

Det var nokre FÅ av alle dei tusen høgdepunkta, dei eg klarte å plukke frå toppen av hjerna for augneblinken. Heile opphaldet på Roskilde var heilt fantastisk gøy, alle var blide, koselege og glade i kvarandre, og levde godt opp til Roskilde sitt motto "Take care of each other". Eg sit at med litt øyresus, rennande nase og øydelagt rygg, men eg har berre ein ting å konkludere med.. EG SKAL PÅ ROSKILDE FESTIVAL 2011!

Nyt filmen. Get the Orange feeling. (Så passar det seg vel å beklage den dårlege kvaliteten.)